Hundekløven jeg nå bruker har sittet på 3 generasjoner Gordonsetter, og den har vært bra. Hopper og spretter litt på ryggen og taskene er litt små, men den har fungert og det virker som å bikkjene har likt den også. Nå e det slitt hull på taskene etter mange krasj med stein i fjellet. Da benytter jeg sjansen til å se på hva som finnes av kløver på markedet og om det har skjedd noe de siste 30 årene.
Det har skjedd en del, men ingen revolusjon. Det er fortsatt mulig å få skreddersydd en kløv, men materialene er gjerne tyngre, men komten er i hvertfall borte nå. Men det finnes flere lettere kløver med masse innstillingsmuligheter slik at behovet for skreddersøm ikke er like påtrengende. Laikakløven har mange tilhengere, og Kennekløven som jeg har hatt til nå lages nå av et mye tynnere materiale men med Kevlarforsterkninger foran på taskenes utsatte steder.
Mine øyne falt på Amundsenkløven, og jeg kommer til å teste ut den i sommer. De første prøveturen er lovene og den sitter bedre enn gammelkløven. Etter min smak er det litt for mange reimer, klips og mikkmakk – den kunne med fordel vært ribbet helt ned både for å spare vekt og for å gjøre den enklere og raskere i bruk.
Men tross alt virker den veldig gjennomtenkt med sine mange lommer og ikke minst brystplaten som gjør at kløven sitter stabilt på hunden. Det tar 5 minutter å stille den inn riktig – men da er jobben gjort en gang for alle. Helt til den skal brukes på en annen hund. For jeg regner med at denne også vil holde i mer enn 1 hundegenerasjon.
Her er en liten filmsnutt hvor det kanskje er mulig å se at bikkja trives med denne på ryggen: