Premiéren i Sverige var glovarm som vanlig de siste årene, med vanskelige forhold for hundene. Fikk jeg høre. Jeg måtte jobbe i august og gikk glipp av starten i Sverige, så da kriblet det ekstra når klokka tikket mot 10. september her hjemme. Det ble en kort jakttur denne gangen, men likevel herlig å slippe bikkja og se hvordan erfaring gjør at han blir mer og mer effektiv, klok og samarbeidsvillig.
Det startet med tett tåke, mye vind og regnskurer. Normalt er dette innevær, men værmeldingen gav rom for en liten gleppe med opphold, så jeg tok sjansen og gikk ut i tåka og opp i fjellet. Etter halvannen times trasking lettet endelig været litt slik at vi kunne jakte. Det var som vanlig ikke mye fugl, men vi fikk flere spennende situasjoner både på kull og enkeltfugl – og det var bra med lukt i terrenget. Det har nok gått dårlig med skogsfuglklekkinga for vi fant ingen kull, bare enkeltfugl på plasser der det normalt finnes kull.