Telttur uten mål men med masse mening

Ideen ble lansert i fjor av eldstemann (da 8år), antagelig som et herlig longshot… Kan vi ikke dra på telttur uten å ha en plan for hvor vi skal dra, hvor vi skal slå leir eller hvor lenge vi skal være borte… bare gå avgårde ??… Væær så snill da ?! En rask blikkveksling de voksne imellom og et unisont – klart det ! Om jeg skal være ærlig så er det et strålende forslag som også tar ungenes rolle i turfølget på alvor. Vi må i fellesskap bli enige om rutevalg underveis, leirplass, hvor langt vi skal gå før vi tar kveld, hvor vi spiser lunch, skal vi legge igjen sekkene her og plukke den toppen der på veien, ja og en mengde andre valg og veivalg underveis. En slags friluftsparlamentarisme. I fjor var vi på tur til minstemann med tårer i øynene måtte konstatere at vi måtte returnere hjem fordi vi var tomme for gass.

I år gjentar vi turopplegget – telttur uten mål men med masse masse mening.Det blir fort en haug med pakkenellikker når man er to voksne, to barn og en 30kg hund på tur og det primært er to voksne rygger som bærer.

Første dag  ble en utrolig flott tur, men varmt det var det. 24 grader og trehundre høydemeter i en smell. Slikt merkes.

Underveis var det masse gøy med kart, GPS og høydemåler. Blant annet gjetteleker om hvor vi var for så å lære hvordan man oversetter GPS koordinater til kartposisjoner. Hvor høyt er det opp den kneika, en tipper 43 høydemeter en annen 27 og den siste minst 60 – hvem kommer nærmest ? Det er fantastisk deilig å legge ut på tur uten å skulle rekke noe. Hvis man trenger en god pause så hvorfor ikke, kan vi spise en kjeks når vi er kommet opp dit-klart det, her var det fint-la oss ta ett bad.

Vi blir hele veien i fellesskap enige om veivalg og retning og når vi bestemte oss for å følge elva til der den delte seg så tok minstemann det helt bokstavelig og vadet opp hele strekket med kartet på magen og skoene i sekken.

Fint det og, men det tok jo sin tid – en tid man kanskje normalt sett ikke hadde hatt fordi man hadde ett mål, en frist, noe å rekke. Og slikt blir det ofte voksensurskap av – og det er som kjent Bad for Hiking !

Etter et bad på toppen, laget vi pølsefest. Et turtips er ketchup og sennep i små beholdere så trenger du ikke å bære hele flasken hele veien og hjem igjen. Man tager hvad man haver – vi bruker her gamle renvaskede snusbokser.

Etter å ha navngitt ett knippe topper og tjern som ikke stod navngitt på kartet, det beste hittil er «fårekollen», så var det tid for å begynne å lete etter en leirplass for kvelden. Noen enkle kriterier: ett sted vi ikke hadde vært før, et sted med rennende vann og aller helst et sted med bademuligheter.

Vi speidet utover og et sted langt inne i dalen så vi en hytte i enden av et vann. Det er en hytte er det ikke ?? Etter å ha lest pelsjegerliv av H. ingstad jevnlig på sengekanten..

..og lekt Ingstad og Dale på jakt etter villreinen oppover enhver kneik hvor det har gått litt trått så var denne leirplassen som sendt fra himmelen. 6 timer på tur i godværet ble kronet med hell. Vi slo opp teltet på vollen utenfor hytten like ved vannet.

Etter bading var det tid for middagsmat med påfølgende oppvask og ros over dagens innsats.

Så var det tid for å krype i posen. Samson og meg kubber i forteltet, resten av gjengen deler tremannsteltet. Vi knekker ikke skaftet av tannkosten på denne turen, men bærer ikke mer enn nødvendig heller 🙂

DAG 2

Lat og rolig morgen med havregrøt, kaffe og felles morgenbad i elva. Vi fortsatte nedover i retning av det store vannet på kartet. Siste tur ned mot elvemunningen bakset vi oss i elgens spor i kraftig kratt og bjørkeskog.

Det var merkbart at høydemeterene vi spiste for noen dager siden var i ferd med å forsvinne.

Vel ute av krattet åpenbarte kveldens leirplass seg på stranden ned mot vannet.

Det gikk som det måtte gå etter en dag på tur i 24 grader; mer bading og mer slumring på liggeunderlaget i vannkanten. Da gjenstår det bare koke vann til dagens middag, REAL turmat ( det letteste til slutt). På menyen i dag står ris i basilikum. Generelt så har vi gått mer over til vegetarvariantene av REAL. Vi føler at de er vel så gode som de ofte litt «frysetørret knasende» kjøttbaserte. I dag piffet vi den opp med litt finkuttet fersk hvitløk og vårløk. De knasende bitene med smakfull vårløk føles som en skikkelig jackpot i dypet av posen.

Det kom noen store sommerdråper akkompagnert av lyn og tordenskrall, vi beholdt shortsen på i varmen og trakk inn i telt og fortelt for en liten avslutningsfest. Resten av kjekspakken gikk ned på høykant, siste rest av marshmallows forsvant som dugg for solen og vi utkjempet et slag yatzy i teltet mens en kløv-trøtt Samson sovnet på spillbordet.

Ungene falt i søvn og Samson og jeg inntok også i kveld forteltet.

DAG 4

Vi våknet av at regnet trommet på teltduken. En uvanlig lyd etter snart to uker i høyfjellet uten en dråpe. Som vanlig var det havregrøt, friskt bekkevann og kaffe på frokostmenyen. Regnet gav seg, vi brøt leir og begav på hjemvei siste dag.

Det ble nok en brennvarm dag, kanskje den varmeste på turen. Ikke et vindpust, 24 grader, lett motbakke og til tider tett bjørkeskog. Puuh!  Noen hundre meter fra stølen fikk vi et særdeles ublidt møte med hissige jordveps, 7 åringen fikk ett stikk rett under øyet bak solbrillene, far i huset fikk 5 stikk under redningsaksjonen.

En fantastisk tur er til ende, nytt terreng er utforsket og mange gode felles minner er skapt. Samson ligger strekk ut som en utslitt valp på puten, mens vi andre spiser gassovnstekt fredagspizza.

Godt å komme hjem, men som de sier i bladet.

Takk for turen!

Les mer om våre turer på www.tur365.no