Det er travle dager. Et knippe utenlandsreiser, barnebursdager i hopetall og en hage som er i ferd med å bli en attraksjon for lokale biologer.. Vi lot travle dager og overgrodd hage bli værede aller bakerst i bevistheten ettersom værmeldingen viste sol og vindstille. Jeg har i noe tid hatt kontakt med en spennende engelsk teltprodusent for testing av tretopptelt.
Produsenten heter Tentsile, teltet har ligget klar i boden i noen uker og vi har ventet på en første anledning for å teste greiene. Det blir flere turer og dette er på ingen måte noen testrapport, kun et førsteinntrykk av et spennende nytt produkt og først og fremst en beskrivelse av en telttur mellom tretoppene.
Det startet en helt vanlig fredagsettermiddag. Valget var følgende –
Taco og TV eller tretopper og telt.. ?
Vi valgte det siste. Krisepakking i bilen – soveposer, packraft, litt mat fra kjøleskapet, tynne dunjakker og vårt nye tretopptelt. Ja og så litt andre greier da… den store svarte bilen ble like full for en enkel overnatting i tretoppene som for en ukes tur med hele gjengen. Det blir ofte slik når pakkelistene er fraværende og tidsrammen knapp.
Vi gjorde det enkelt for oss selv denne ettermiddagen. Bilen var pakket og kursen var satt – Sandbekken i Tysvær. Store trær, stille vann og vakker utsikt… ja og så parkering for den store svarte smekkfulle bilen i umiddelbar nærhet…
Rett hjem fra jobb og skole og avgårde med oss. Takeaway mat underveis, far handler mens familien spiser middag på benken utenfor .. og etter litt om og men ankommer vi Sandbekken. Vår base denne fredagskvelden.
Det var på tide å få teltet opp i trærne. Jeg skal skrive en testrapport av dette teltet etter å ha gjennomført flerer turer. Så jeg understreker igjen at dette ikke er å regne som en test, kun en beskrivelse av vår første tur med Tentsile tretopptelt.
Men ettersom det sikkert er flere av dere som lurer på hvordan tretoppteltet virker så skriver jeg noen linjer og legger ved et par bilder. Vi la teltet ut på bakken for å finne et egnet triangel av trær å campe i.
Et sted måtte vi skjøte på lastestroppene for å rekke helt frem. Det kan med andre ord være lurt å ta med en ekstra lastestropp, litt tau og noen karabinere.
Tre strammemekanismen gjennom løkkene i hvert hjørne av teltet…
.. stram til og pass på at de går skikkelig i lås.
Tre de to teltstengene inn i de gule kanalene
.. spenn opp – og vips. Et krypinn mellom tretoppene er klart til bruk.
Vi festet tautstigen og klatret inn.
Utsikten gjennom taket var upåklagelig her oppe mellom tretoppene. Både oppover langs de store trestammene
og utover vannet.
Denne natten var det en viss usikkerhet for regn så vi valgte å trekke over ytterteltet. Men på varme regnløse sommernetter så må det være fantastisk å sove i bare myggnettingen.
Nattens krypinn var på plass og vi etablerte kveldens lounge. Vi har ofte med et par lette og billige hengekøyer på tur for å kunne sitte bedre. Denne fredagskvelden så festet vi opp to stk for å kunne hygge oss med saltkvess, godteri og prima utsikt.
Pizza hører jo med, det var jo fredag tross alt.. dagens variant ble tilberedt på stormkjøkken.
8 åringen annonserte under middagen at han som familiens BARK (Barnas Røde Kors) representant skulle holde førstehjelpskurs. Det ble rigget til en provisorisk Anna dukke av hunden sin sovepose…
..og forelest over 30 kompresjoner og to innblåsninger.
Fokuset fra den 8 år gamle BARK representanten var strengt både på kompresjonsgrep, frie luftveier og neseklype. Vi trakk etterhvert ned mot stranden, nøt kveldssolen og spilte tre på rad i sanden..
.. og «fisket» litt med høyst provisorisk utstyr.
Før vi visste ordet av det så var det sengetid, hengekøyetid, kall det hva du vil – sovetid.
Ungene trengte litt ekstra tid for å finne roen i køya denne kvelden, de voksne derimot fant nokså enkelt fredagsroen i hengekyøa nede ved vannet..
Det ble disket opp med enkel hengekøyetapas bestående av oliven i trekopp, salte mandler og uforskammet mørk sjokolade. I tillegg til litt vin og offline spillelister fra lomma.
En fredagskveld uten dekning gikk mot slutten, solen gikk ned i havet der ute et sted og vi klatret opp i tretoppteltet.
Da vi skulle legge oss til rette i posen merket vi at vi at teltmonteringen vår hadde visse svakheter, men det var ikke tid for å rette opp i dette nå. Vi våknet i halv åtte tiden – liggende i en soveposehaug på halvparten av plassen. Øvelse gjør mester, så vi får jobbe litt med detaljene rundt teltoppsettet til neste gang. Selvom soveopplevelsen ikke var ideell denne gangen så var følelsen av intenst fuglekvitter fantastisk. Det var sågar en tobeint kar med nebb som landet på taket vårt mens jeg lå i posen og ventet på at det skulle bli morgen. Vi vippet av telttaket og nøt utsikten mens vi slumret i posen.
nå klatrer jeg ned, jeg har ikke hatt beina på bakken på 12 timer
Det var tid for frokost og ikke minst kaffe.
Vi pakket sammen og satte bilen i gir for å rekke barnebursdagen som begynte klokken 12.00. Jeg kom til å tenkte på det mye brukte sitatet – Take nothing but pictures – Leave nothing but footprints.
Takk for turen – Les mer om Tur365 sine turer og friluftsopplevelser på www.tur365.no