Jeg har brukt de fleste typer brennere som er å få kjøpt etter at jeg startet “turkarrieren” med forsvarets pumpeprimus som det ikke alltid var så lett å få dreisen på. Den var vrien å få fyr på, vi måtte pumpe underveis, det bråkte fælt, den var utett og ikke til å stole på i det hele tatt. Det skulle gjøre at det tok mange år før jeg nærmet meg en bensinbrenner igjen, men nå er jeg tilbake der jeg startet. I denne posten skriver jeg om hva jeg tenker på ved valg av brenner til turkjøkkenet.
Det er ikke ment som noen fasit, men kanskje noen av mine vurderinger virker fornuftig for deg i dine egne valg.
Bålet er den triveligste energikilden
Ingenting slår bål på tur og det er helt greit å kokkelere med bålet som energikilde. Det finnes både kjeler og panner som skal tåle bålvarmen, men i
praksis blir det meste ødelagt til slutt. Det slår og bukler seg eller et teflonbelegg går i stykker. Av en eller grunn har de fleste turkaffekjeler et håndtak med plastdtaljer som smelter, men det er vel et signal om at kjelen kjelen ikke er ment for å brukes over flammer. I tillegg blir utstyret sotet på bål og må oppbevares i en egen pose for ikke å grise til annet utstyr i sekken eller pulken. Så jeg må innrømme at jeg de senere år ikke bruker bålet til særlig annet en kos på tur.
VALG AV BRENNERTYPE
Skal det være en til gass, bensin, parafin, sprit eller ved?
Det avhenger selvfølgelig veldig av type tur, når på året, hvor mange personer brenneren skal betjene osv – og ikke minst hva man selv liker best. Du kan klare deg fint med 1 av disse typene året rundt hvis du kan leve med at den er suveren på noen områder og svak på andre. Når jeg vurderer brenner legger jeg vekt på dette:
- Effekt
- Brukerennlighet
- Sikkerhet
- Vekt
- Støy
- Pris
Effekten varierer ganske mye fra det slakkeste du kan bruke som er åpen rødspritbrenner til høyeffektive multifuelbrennere. Rødspritbrenneren er til gjengjeld helt lydløs og gjør jobben selv om det tar noe lenger tid. Det samme gjelder vedfyrte microvner. De råste multifuelbrennerne ladet med bensin eller parafin har høyeste effekt, blir rødglødende og bråker for å si det mildt. Midt i mellom har du gassbrennere som har god effekt og bråker sånn midt i mellom.
GASSBRENNER
Stødighet og brennerhodets størrelse er viktig
Gass er det enkleste å bruke. Det er renslig, du kan enkelt regulere effekten og velger du en type med regulator på brenneren kan du finjustere effekten ned til putring, noe som er viktig når du lager mat. Ankepuktet mot gassbrennere er at de ikke fungerer om vinteren når det er minusgrader. Det er en seiglivet myte som ikke stemmer helt. Det finnes vintergass og du kan også finne måter å varme gassboksen på som gjør at effekten blir ok, men ikke mer. (For eksempel med en slangebrenner sette boksen i en ekstrakjele med lunkent vann mens brenneren jobber).
Men for hardcore vinterteltere er det multifuelbrenner som gjelder fordi det gir raskere, høyere effekt enn gass i mange kuldegrader. Selv bruker jeg gass som ofte jeg kan fordi det er enkelt, tryggere i telt, rensligere – og sommerstid bruker jeg en superlett, liten gassbrenner fordi vekt og volum står høyt på prioriteringslisten.
Mitt valg noen ganger er også gassbrenner med slange til vanlig vinterbruk, fordi en toppmontert brenner er utstødig. En gassbrenner må også ha størst mulig brennerhode i omkrets. Det gir bredere flamme. Alternativet er lite brennerhode som gir høy effekt på et lite område – omtrent som en sveiseflamme og det vil du ikke ha, det svir bare maten. På kalde vinterturer med overnatting i telt tar jeg gjerne multifuelen fordi den garantert virker uansett hvor kaldt det blir. Det er mulig gassbrenneren er like sikker i sprengkulde men jeg har ikke testet det under kaldere forhold enn rundt 15 minus. På Colemans vintergass står det minus 27 (!), og hvis det stemmer er det jo veldig godt nytt for den som synes det holder med ett turkjøkken året rundt.
Brennerens effekt kan være avgjørende
Brennerens effekt er også viktig. Det merker du ikke før du drar på lengre turer. En kvalitetsbrenner med nøyaktig justering bruker mindre gass. På mine ukesturer sommerstid må jeg velge om jeg skal ha med en eller to gassbokser. Med en god brenner klarer jeg meg med en boks.. Brenneren jeg har best erfaring med når det gjelder forbruk av gass sitter på Jetboils Minimo og Micromo.
Stormkjøkken er omtalt lenger ned under flytende brensel, men siden det nå finnes mange komplette turkjøkken som fyrer med gass, tar jeg det med her. Trangias Stormkjøkken satte standarden da de inførte gassbrenneren (og multifuelbrenneren !) som en mulighet i sine stormkjøkken – men det finnes også andre vel verdt å ta en titt på. Primus har flere modeller med gode gassbrennere som regulerer trykket etter hvor mye gass det er igjen i boksen. Da slipper du å justere underveis.
MULTIFUELBRENNER
Slangelengde, rensenål, effekt, vekt, gassmulighet?
Dette er arvtagerne etter forsvarets pumpeprimus. Prinsippet er det samme, flytende brennstoff, forvarming og pumping av trykk. Forskjellen er at dagens brennere er enkle i bruk, når du vet hvordan du skal gjøre det. På de fleste kan du forvarme med drivstoffet som er i flasken, du trenger altså ikke å ha med en ekstra flaske med rødsprit til dette. Du kan gjøre det men du må ikke. Multifuelbrennere fra Primus, Optimus, Trangia og Soto er bra alle sammen, så det er sagt. Skal du ha mulighet for gass i tillegg til renset bensin og parafin, velger du bort Optimus Nova og Nova+ som bare fyrer på flytende brensel. På disse slipper du til gjengjeld å skifte dyse når du bytter drivstofftype. Slangen fra brenselsflasken til brenneren bør være lengst mulig.
Disse brennerne veier en del, men det finnes modeller som er laget lettere for eksempel Titanbrenneren til Primus. Alle multifuelbrennere bråker fælt. Men de gir høyest effekt og er meget driftsssikre. Du kan også få tak i såkalte støydempere til disse. Det er en liten messingsak som legges over brennerhode slik at flammestrålene brytes og ikke lager så mye lyd. Primus selger en til sin Titanbrenner, og det finns andre ikke original å få kjøpt på for eksempel ebay.
Reguleringen bør sitte på brenneren hvis du skal bruke en til matlaging. Da har du bedre og kjappere kontroll å reguleringen. Jeg har alltid hatt stor respekt for disse brennerne. Eksplosivt brennstoff, trykk og åpen flamme krever bevissthet og trening. Brukes de riktig, og det er enkelt, er de fantastisk effektive og driftssikre under selv ekstreme forhold.
SPRITBRENNER
Stormkjøkkenet, effekt, vekt, allsidighet
Stormkjøkkenet til Trangia er en klassiker som fungerer meget bra på all måter. Grunnen til at jeg sjelden har det med på mine turer nå er at det blir for tungt i en lettvektspakning. Trangia har også ULmodeller som er lette, så der forsvant det argumentet, men jeg har ikke kommet til å få testet det enda. I disse settene har du alt du trenger og kanskje det viktigste; Alt står fjellstøtt, godt skjermet for vind og du bruker da mindre rødsprit. Effekten er ikke høy, men noen ganger betyr det ikke noe om det tar 2 eller 5 minutter å koke opp en liter vann. Skal du kokkelere til mange personer vil du oppleve at brenneren går tom og må etterfylles. Husk da at brenneren må være avkjølt før du etterfyller, ellers vil du kunne få spritgass som antenner og eksploderer i det du tenner fyrstikken over brenneren.
Jeg synes også det er viktig å tenke på at rødsprit er like antennelig i tursammenheng som bensin, og det kan brenne med usynlig flamme. Søl i teltet kan da bli farlig. Du kan også få gassbrenner som passer i Trangiaen og da får du det beste fra to verdener, stødig, beskyttet mot vind og høy effekt.
Det er også lett å lage seg en egen, lettvektsbrenner ut av en brusboks. Et googlesøk på home made alcohol stove eller soda stove gir deg mange treff.
VEDFYRT
Sporløst, uslåelig kos og lukt, kun utebruk, sot
Jeg bruker gjerne en av disse små kvistfyrte mikrovnene som ikke veier noenting men som både gir varme og trivsel på kortere pauser der jeg ikke vil dra i gang et bål. Modellen jeg bruker består av en tynn, myk, lett aluminiumsfolie som monteres sammen som et rør med en hull for inmating av kvist. Det gå helt fint å koke kaffe,vann eller steke mat på den,selv om den ikke er veldig stødig, jeg må passe på så jeg ikke skumper borti. Jeg bruker denne mest fordi det er trivelig på tur og så lager jeg lite spor etter meg.
Valg av brenner henger sammen med valg av kjeler og panner
Det finnes kjeler og panner med varmeforsterkere i bunnen noe som gir høyere effekt og dermed mindre forbruk av brensel. Noen gassbrennere har innebygget vindskydd og du kan også bruke løse vidnskydd som er å anbefale. Du bruker mye mindre brensel og det er spesielt viktig på lengre turer der du må tenke nøye gjennom hvor mye du skal ha med deg.
Jetboil og Primus er to gode merker som har modeller med intergrert vindskydd og lettere isolerte kjeler i ulike størrelser. De er toppmonterte og derfor ikke like stødig som slangebrennere, men det finnes støttebein som settes på gassboksen. Det hjelper godt, men du må fremdeles være forsiktig så ikke hele middagen havner i lyngen fordi du sparker borti brenneren.
TILBEHØR TIL TURKJØKKENET
Litt av hvert
Følg med på det du er mest interessert i
Nå blir temaene friluft (utstyr, klær, mat), ultralett, Jeger og hund og Aarn fylt opp med flere rapporter, tester og produktnyheter. Vil du ha nyhetsbrev på epost kan du registrere deg på skjemaet nedenfor og krysse av for det du er interessert i.